Vi dro til flyplassen og tok imot tante Ia med stil :) Ola var en smule skeptisk, men det gikk fort over.
I sin nye "reisevogn" (200 kroner på finn.no) er han litt liten, men den fungerer helt optimalt. Og er en kjempe praktisk reisevogn. (Tips om du ikke vil risikere å ødelegge vognen din på en "hardhendt" flytur).
Da Ia var vel i hus, tok vi turen opp i åsen for middag på en nydelig restaurant med utsikt over fantastiske golfbaner og havet. Ola ble fort et midtpunkt for omsorgsfulle kelnere, og fikk kjeks med sukker på... Etter at sukkeret var skrapet bort (mor etter oppskriften...), fikk han herredømme over kjeksen og oppmerksomheten var rettet i den retningen en god stund.
Så kom det en mannlig kelner... Dog hadde han ved flere anledninger beundret Ola, tullet og tøyset med han og dikkedikket på haken hans. Så antagelig følte han en viss tillit til oss da han løftet han opp av stolen, og uten et ord tok Ola med seg og gikk..... Vi tre ble litt spørrende sittende igjen ved maten, men paff og instinktivt reiste jeg meg selvfølgelig etter litt og gikk etter. Jeg så han ikke noe sted, men etter litt tid, antagelig noen sekunder, gikk døren til kjøkkenet opp, og der inne gikk Ola på rundgang blandt kokkene. Han smilte og hvinte i armene på de matglade, mens de snakket spansk og koste og nusset på han :) Så sånn er det altså her i fredlige Spania, og vi må bare venne oss til det. De er jo bare søte og snille :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar