Home sweet home. 3 deilige uker er over.  Et siste lille charterbilde fra Gran Canaria. Gleder meg til å se huset, hagen, inngangsdøren og sengen min igjen :) Ønsker alle en fredfull natt.

Nå nærmer ferien seg slutten. Ligger og nyter de siste dager med sol på kroppen, og vin til lunsj. Priviligerte livsnytere ;) Ola sover, Gunnar og jeg ligger ved bassenget, mens resten av følget slanger seg på den vakre stranden. God avslutning på en lang og begivenhetsrik mammapermisjon. I går sendte jeg mail til jobben, at jeg igjen er klar for nye utfordringer, og i dag sto vaktene i kø. Kjenner at jeg gleder meg :) Og ikke mindre gleder jeg meg selvfølgelig til å innrede annen etg., som bare venter på et par hendige løsninger og nye prosjekter. Men, først skal jeg kose meg her i noen dager til, med sol, familien og babyen min. Og, er jeg heldig, blir det en siste lille tur innom senteret med de fine butikkene. Unnskylder meg med at det er en nevø og niese som har så VELDIG lyst ;) Ønsker dere en god onsdag alle sammen, gleder meg til å komme hjem til fine vakre Norge!

bilder fra vår deilige ferie!

 

idag kommer resten av gjengen, hurra vi gleder oss!!

I kveld får vi på nytt besøk :) Da kommer en ny del av familien og besøker oss her nede i sol-land. Har ikke så mange bilder å reklamere med, men ett veldig søtt har jeg ;)

Ola & kusine Helene.

Så mamma, Ingvar, fetter Håvard og kusine Helene; Velkommen :)

velkommen tante Ia

Vi dro til flyplassen og tok imot tante Ia med stil :) Ola var en smule skeptisk, men det gikk fort over.

I sin nye "reisevogn" (200 kroner på finn.no) er han litt liten, men den fungerer helt optimalt. Og er en kjempe praktisk reisevogn. (Tips om du ikke vil risikere å ødelegge vognen din på en "hardhendt" flytur).

Da Ia var vel i hus, tok vi turen opp i åsen for middag på en nydelig restaurant med utsikt over fantastiske golfbaner og havet. Ola ble fort et midtpunkt for omsorgsfulle kelnere, og fikk kjeks med sukker på... Etter at sukkeret var skrapet bort (mor etter oppskriften...), fikk han herredømme over kjeksen og oppmerksomheten var rettet i den retningen en god stund.

Så kom det en mannlig kelner... Dog hadde han ved flere anledninger beundret Ola, tullet og tøyset med han og dikkedikket på haken hans. Så antagelig følte han en viss tillit til oss da han løftet han opp av stolen, og uten et ord tok Ola med seg og gikk..... Vi tre ble litt spørrende sittende igjen ved maten, men paff og instinktivt reiste jeg meg selvfølgelig etter litt og gikk etter. Jeg så han ikke noe sted, men etter litt tid, antagelig noen sekunder, gikk døren til kjøkkenet opp, og der inne gikk Ola på rundgang blandt kokkene. Han smilte og hvinte i armene på de matglade, mens de snakket spansk og koste og nusset på han :) Så sånn er det altså her i fredlige Spania, og vi må bare venne oss til det. De er jo bare søte og snille :)

jippi, nå kommer tante Ia

Nå styrer og steller vi her i huset, for nå kommer det finfint besøk. Senere i dag skal vi hente søsteren min, Ia (les: Christine) på flyplassen og vi gleder oss. Enda en som kan passe på ledninger, trappetrinn, tv-knotter og annet som er spennende for miniatyr supermann.

(Her planter tante Ia Ola`s dåpsgave; et epletre i hagen som skal vokse og gro i takt med lille engelen. Forøvrig et KJEMPE tips om du står fast på ideèr til dåpsgave!).

gatelangs downtown anfi tauro

Vi tok oss en kveldstur i ANFI TAURO, da skyene truet med regn...

Viktig med god skilting for viktige menn i små golfbiler...

Hva skjuler seg bak denne triste døren, grøss

Bak lås & slå

40 km, men hvem bryr seg nå egentlig om det...?

yeray

En ensom og forlatt country club

Et åpent sikringsskap langs veien...

Vi gleder oss til ost & kjeks

Med farger & glede, slik så det egentlig ut...

En sprø kjøretur...

I dag la vi ut øytur i bil. Hovedsakelig for å utforske Gran Canaria, men målet vi hadde satt oss var å besøke en by midt på øya som visstnok skal være kjent for sine hyggelige markeder, Vega de San Mateo. En enkel sak tenkte vi, da øya i seg selv ikke er altfor stor... VEL! Det begynte i det små, med slakke kurver og endte opp i helt hinsides ulendt terreng, med voldsomme svinger og bratte juv. Vi brukte "litt" tid på få kilometer kan du si! Så da vi kom over en vei på kartet som viste gulvei (oversatt: secondary road), tenkte vi umiddelbart snarvei!, men det skulle vise seg å være skammelig feil!

I hvert vårt hodet begynte vi rask å ane at dette ikke var "vår vei", men da vi delte tankene, var det for sent å snu. Det er lenge siden adrenalin-nivået har vært så på høygir! Først og fremst var veien ikke beregnet for møtende trafikk, og kanskje ikke i det hele tatt beregnet for bil typen den vi har til disposisjon:

For vi var virkelig langt forbi fjellheimen, vi hadde nettopp havnet oppe langs eggene... På denne smale, og svært lite oppdaterte, veien snodde vi oss i sikksakk oppover toppene vi så intetanende snakket om nede i dalen. Plutselig kjørte vi side om side med toppene, med juv på over tusen meter rett ned på motsatt side. Og nei, det fantes ingen gjerder der oppe, om uhellet skulle være ute. Godt for oss at vi var nærmest fjellsiden da vi allikevel var nødt til passere en liten leiebil, som trolig hadde latt seg lure på samme måte som oss. Men, det overraskende var at det fantes en liten landsby der oppe. Og på kartet var den markert med røde prikker (Oversatt: isolerte hus. Ja, den ser jeg).

Turen gikk heldigvis bra, men vi rakk nå aldri frem til målet vårt. Og når vi endelig kom ned til fredelige Maspalomas, var vi møkka lei svingete veier og hissige spanjoler bak rattet. Så det blir nok med denne turen og imorgen blir det shopping i steden, jippi :)

Noen bilder fra turen:

Nyplukket frukt til salgs langs veien.

Spanjolenes utmerkede energinett....

Vel nede blant sivilisasjonen igjen var det et mammahjerte som var glad for å gi engelen grøt på trygg grunn :)

En helt vanlig "charterdag" :)

Etter en god og ekstremt varm formiddag på stranden, søkte vi tilflukt ved en strandbar for litt lunsj. Ola var pratsom som alltid, og underholdt hele stedet. Og da han fikk øynene opp for en gutt på sin egen alder i en vogn ved nabobordet, ble han så høylydt at vi var nødt til å introdusere de to små. Ola satt i en Ikea-barnestol og sprellet og kavet med de små armene sine, og gjorde alt han kunne for å ta på, smake på og bli kjent med sin nye kamerat. Helt åpenbart at han savner lekekameratene sine hjemme i Tønsberg. 

Etter litt agurk og tomat, var Ola like aktiv og ble servert to stk. iskjeks av kelneren som støtt og stadig gikk forbi og kysset Ola på pannen.... (uff syns mamma`n!). Og helt ærlig, det gjorde egentlig stemningen bare enda høyere ;) Er egentlig søte ting bra for små bebisser?? Gunnar var skeptisk...

Som for øvrig hadde fått en alle tiders sveis etter uttalige bad og litt solkrem...

Men, så var vi da også på en skikkelig charterestaurant, hvor det er helt akseptablet å klype forbipasserende i rompa, og snakke dårlig engelsk med en påtatt schvung av norsk, svensk eller tysk. Og best (kanskje verst) introdusere seg ved å si "hi sexy, want å drink?? Something to eat"? Eller bitch om du er av typen som bare går forbi og rister irritert på hodet...

Så da ble det etterhvert greit at Ola var svært konsentrert hva angikk kjeksen sin, slik at mamma`n og pappa`n fikk spist lunsjen sin i "fred". På dette typiske " jeg vil ha deg inn og tjene penger på deg" stedet. Tross bilder av maten på plakat som i følge Gunnar er meget uheldig for en restaurant, var maten god, og vi ble mette og klare for nok en økt i sol og tropehete på stranden. Og Jo Nesbø`s bok om Harry Hole som endte litt anderledes enn jeg hadde trodd og håpet :(

Mamma-ferie og pappa-perm

Ja, så har vi kommet til dagen der rollene byttes. Nå er det pappa`n som skal bytte bleier, gi grøt, trøste og stelle for kvelden. Mamma skal ligge på en solseng å lese bok ;) Så luksus vi har det i Norge.

Tiden siden Ola ble født har gått så altfor fort, men jeg kan ikke si den har løpt fra meg. Jeg har nytt hver dag med den lille gutten vår. Ikke på mange år har jeg fått med meg så mange soloppganger, første fuglekvitter og avismannens slitne ansikt. Å gå tur i skogen, med babyen i vognen, tidlig en søndag morgen har en sjarm over seg jeg ikke visste eksisterte. Snakk om å søke skogens ro!
Og ingenting overgår det blide fjeset og samtalene man ikke helt vet hva dreier seg om når Ola babler i vei, selvom klokken er grytidlig på morgenen. Hva gjorde jeg før jeg fikk barn?? Ok, jeg sov litt lenger og kunne ta en lang varm dusj uten å kjempe mot en baby som vil inn i dusjen og leke med såpen jeg hadde tenkt til å bruke. Og iherdig prøve å unngå at de nye klærne han nettopp har fått på seg allerede etter ti minutter må skiftes til nye tørre. Det lille minuttet det tar å skylle ut såpen, var det minuttet han benyttet anledningen. Samme rutinen hver dag. Med såpe i øynene, men det er verdt det. Innmari verdt det :)

Så nå er det altså tilbake på jobb om ikke så lenge. Skal bare slappe av på en solseng med en bok først. Nyte den lille familien min. Beundre det lille underet som utvikler seg i rekordfart. Som har så mange prosjekter. Som mens han holder på med en ting, leter med blikket etter neste utfordring. For en energi og livsglede!
Men, det skal bli gøy å komme tilbake til nye utfordringer. På jobb. Se kollegaer igjen. Men, det beste av alt; vite at der hjemme venter den lille familien min.

Kan hende det vil gå noen dager mellom innlegg nå en liten tid, siden vi begge har fri og er litt på farten. Men, tenker jeg kommer med litt oppdatering. For etter klokken syv er det voksentid. Og selvom Gjenferd av Jo Nesbø er spennende og armkroken til Gunnar er god, er det jo hyggelig å skrive litt og :)