bilder fra vår deilige ferie!

 

idag kommer resten av gjengen, hurra vi gleder oss!!

I kveld får vi på nytt besøk :) Da kommer en ny del av familien og besøker oss her nede i sol-land. Har ikke så mange bilder å reklamere med, men ett veldig søtt har jeg ;)

Ola & kusine Helene.

Så mamma, Ingvar, fetter Håvard og kusine Helene; Velkommen :)

velkommen tante Ia

Vi dro til flyplassen og tok imot tante Ia med stil :) Ola var en smule skeptisk, men det gikk fort over.

I sin nye "reisevogn" (200 kroner på finn.no) er han litt liten, men den fungerer helt optimalt. Og er en kjempe praktisk reisevogn. (Tips om du ikke vil risikere å ødelegge vognen din på en "hardhendt" flytur).

Da Ia var vel i hus, tok vi turen opp i åsen for middag på en nydelig restaurant med utsikt over fantastiske golfbaner og havet. Ola ble fort et midtpunkt for omsorgsfulle kelnere, og fikk kjeks med sukker på... Etter at sukkeret var skrapet bort (mor etter oppskriften...), fikk han herredømme over kjeksen og oppmerksomheten var rettet i den retningen en god stund.

Så kom det en mannlig kelner... Dog hadde han ved flere anledninger beundret Ola, tullet og tøyset med han og dikkedikket på haken hans. Så antagelig følte han en viss tillit til oss da han løftet han opp av stolen, og uten et ord tok Ola med seg og gikk..... Vi tre ble litt spørrende sittende igjen ved maten, men paff og instinktivt reiste jeg meg selvfølgelig etter litt og gikk etter. Jeg så han ikke noe sted, men etter litt tid, antagelig noen sekunder, gikk døren til kjøkkenet opp, og der inne gikk Ola på rundgang blandt kokkene. Han smilte og hvinte i armene på de matglade, mens de snakket spansk og koste og nusset på han :) Så sånn er det altså her i fredlige Spania, og vi må bare venne oss til det. De er jo bare søte og snille :)

jippi, nå kommer tante Ia

Nå styrer og steller vi her i huset, for nå kommer det finfint besøk. Senere i dag skal vi hente søsteren min, Ia (les: Christine) på flyplassen og vi gleder oss. Enda en som kan passe på ledninger, trappetrinn, tv-knotter og annet som er spennende for miniatyr supermann.

(Her planter tante Ia Ola`s dåpsgave; et epletre i hagen som skal vokse og gro i takt med lille engelen. Forøvrig et KJEMPE tips om du står fast på ideèr til dåpsgave!).

gatelangs downtown anfi tauro

Vi tok oss en kveldstur i ANFI TAURO, da skyene truet med regn...

Viktig med god skilting for viktige menn i små golfbiler...

Hva skjuler seg bak denne triste døren, grøss

Bak lås & slå

40 km, men hvem bryr seg nå egentlig om det...?

yeray

En ensom og forlatt country club

Et åpent sikringsskap langs veien...

Vi gleder oss til ost & kjeks

Med farger & glede, slik så det egentlig ut...

shopping

En gråværsdag dro vi på etterlengtet shopping. Vi trengte alle litt miljøforandring, og timene fløy! På Zara home fant jeg et helt nydelig bomullsteppe til Ola, og en barnerye med litt barnsligere farger enn det forrige. Det blir ikke så mye bilder foreløpig, finere å fotografere det nye i vårt eget hjem.

Denne forede jakken fant jeg i en nydelig barnebutikk. Kjøpte den sammen med en hvit bomullsgenser med trykk på brystet. Litt varm her nede, men om ikke lenge er vi tilbake i kulden. Da vil den lune den lille babykroppen perfekt.

Søt hettegenser fra Zara kids. Gunnar åpnet pengepungen, og slang med fire kortermede bodyer. Nyttige helt inntil kroppen under mye ull. (Hatten er fra NOVA star og opphørssalg hos Meg & Magen).

Skrytebilde av Ola som har begynt å reise seg :)

Uff, flau modell. Jeg fikk handlet meg en blå bomullskjole med røde ballerina sko. Handlet selvsagt et par ting til og kanskje kommer det bilder senere..

En sprø kjøretur...

I dag la vi ut øytur i bil. Hovedsakelig for å utforske Gran Canaria, men målet vi hadde satt oss var å besøke en by midt på øya som visstnok skal være kjent for sine hyggelige markeder, Vega de San Mateo. En enkel sak tenkte vi, da øya i seg selv ikke er altfor stor... VEL! Det begynte i det små, med slakke kurver og endte opp i helt hinsides ulendt terreng, med voldsomme svinger og bratte juv. Vi brukte "litt" tid på få kilometer kan du si! Så da vi kom over en vei på kartet som viste gulvei (oversatt: secondary road), tenkte vi umiddelbart snarvei!, men det skulle vise seg å være skammelig feil!

I hvert vårt hodet begynte vi rask å ane at dette ikke var "vår vei", men da vi delte tankene, var det for sent å snu. Det er lenge siden adrenalin-nivået har vært så på høygir! Først og fremst var veien ikke beregnet for møtende trafikk, og kanskje ikke i det hele tatt beregnet for bil typen den vi har til disposisjon:

For vi var virkelig langt forbi fjellheimen, vi hadde nettopp havnet oppe langs eggene... På denne smale, og svært lite oppdaterte, veien snodde vi oss i sikksakk oppover toppene vi så intetanende snakket om nede i dalen. Plutselig kjørte vi side om side med toppene, med juv på over tusen meter rett ned på motsatt side. Og nei, det fantes ingen gjerder der oppe, om uhellet skulle være ute. Godt for oss at vi var nærmest fjellsiden da vi allikevel var nødt til passere en liten leiebil, som trolig hadde latt seg lure på samme måte som oss. Men, det overraskende var at det fantes en liten landsby der oppe. Og på kartet var den markert med røde prikker (Oversatt: isolerte hus. Ja, den ser jeg).

Turen gikk heldigvis bra, men vi rakk nå aldri frem til målet vårt. Og når vi endelig kom ned til fredelige Maspalomas, var vi møkka lei svingete veier og hissige spanjoler bak rattet. Så det blir nok med denne turen og imorgen blir det shopping i steden, jippi :)

Noen bilder fra turen:

Nyplukket frukt til salgs langs veien.

Spanjolenes utmerkede energinett....

Vel nede blant sivilisasjonen igjen var det et mammahjerte som var glad for å gi engelen grøt på trygg grunn :)

Ola i sola

Ufyselig med sand på hendene for første gang...

Men, så var det desto deiligere å få sitte med bar rompe i strandkanten for første gang :)

Vårt herlige hus og bassenget.

I mangel av interessante leker, ble utfordringen å tenke nytt.. Og denne Colaboksen, med en teipbit over toppen, har vært spennende i flere timer nå. Så når jeg har "babyskift", kan jeg driste meg til å lese litt mer mens det klirrer i hermetikk på gulvet :)